1971 Mercedes Benz 280 SE 3.5 – SOLGT

Vi har fått tak i en sjelden Mercedes Benz 280 SE 3.5. Utrolig fin og hel tilstand. Dokumentert fra første eier.

Antagelig den fineste Mercedes Benz W108 som noen gang har vært innom oss. En veldokumentert 1971 280 SE 3.5 liter som kun er produsert i 11309 eksemplarer. Dokumentert fra første eier i Østerike, Tannlege Josef Waller i Radstadt. Registrert første gang 24. juni 1971. De øvrige eierene i Østerike er også dokumentert fram til den ble importert til Norge av en pertentlig entusiast i 2002. Og herfra blir det ennå bedre! Kun 2 eiere i Norge før oss. Fra 2002 til 2019 medfølger håndskrevet loggbok over hver minste ting som er utført på bilen, med tillegg av en A4 perm med dokumenter. Instruksjonsbok, servicehefte og verkstedhåndbøker med følger også. Bedre dokumentert bil har vi knapt noen gang hatt.

Bilen er i veldig god teknisk stand og fikk ny EU kontroll i vinter. Tannlegen som kjøpte denne ny krysset ikke av alle options, men her er det viktigste: Automatgir og ikke minst den herlige 3.5 liters V-8 som ble introdusert på W108 året før. Denne må sees og prøves. Det er fristende å la den inngå i vår samling, men har besluttet at den skal få en nye entusiastisk eier.

Historien om W108
Mercedes-Benz W108 ble premierevist på Frankfurt Auto Show i 1965. Det opprinnelige modell utvalget besto av tre W108: 250S, 250SE og 300SE, samt en eneste W109, 300SEL. Motorer i den nye bilen ble overført fra forrige generasjon, men med større slagvolum. 250S var innstegsnivået og utstyrt med en 2496 cm³ rekkesekser, M108-motor, med to doble forgassere, og leverte 130 bhp (97 kW) ved 5400 rpm med en akselerasjon fra o- 100 km / t på 13 sekunder (14 med automatisk girkasse) og ga en topphastighet på 182 km / t . 250SE hadde en identisk rekkesekser, men med innsprøytning ble ytelsen forbedret til 150 bhp (112 kW) ved 5500 rpm, noe som reduserte 0-100 akselerasjon med ett sekund og økte topphastighet med 11 km / t for både manuelle og automatiske versjoner.
Både 300SE og 300SEL kom med M189 2996 cm³-motoren, opprinnelig utviklet for 300 Adenauer. Den hadde en moderne innsprøytning som justeres automatisk etter gasspedaltrykk, motorhastighet, atmosfærisk trykk og kjølevannstemperatur, for å levere riktig blanding avhengig av kjøreforhold. Ytelsen var 170 bhp (127 kW) ved 5400 omdr./min. Med en toppfart på 200 km / t (195 km / t med automatisk girkasse) og 0- 100 km / t på 12 sekunder. Sylindervolumet til Mercedes-motoren på 3 liter var uendret fra 1951. Fra 1965 til 1967 ble færre enn 3.000 W109 produsert. Imidlertid ble rundt 130 000 av de mindre kraftige 250 S / SE-modellene bygget i løpet av de to første årene av W108 / W109-produksjonen.

Vinteren 1967/1968 lanserte Daimler sin nye generasjon familiekjøretøy, populært kalt -8. Betegnelsene var W114 og W115, og ble bygget på et nytt chassis, men de eksisterende modellene av W108 fikk en oppgradering med en ny motor på 2778 cc.

W108 fikk nå betegnelsene 280S og 280SE, og produksjonen startet i november 1967. Disse erstattet 250s, 250se og 300se, men produksjon av eksport modeller av 250S fortsatte fram til mars 1969. W109, 300SEL ble endelig pensjonert med sin gamle M189 motor. I januar 1968 ble modellutvalget utvidet med en lang versjon, 280SEL. Bilen hadde lengre akselavstand enn W109, men manglet luftfjæring og andre funksjoner som 300SEL hadde. Dermed forsvant koden W109 og alle ble heretter betegnet som W108.

Etter den sterke mottakelsen av den V8-drevne 300 SEL 6.3 i 1967, tilbød Mercedes-Benz den helt nye 3,5-liters M116 V8-motoren med ny Bosch D-Jetronic elektronisk drivstoffinnsprøytning i 1969. V8-motoren ville flytte W108/W109 ytterligere eksklusivt i mange eksportmarkeder og tillate dem å være mer konkurransedyktige i USA der mange personbiler, spesielt de amerikanske luksusmerkene, var utstyrt med V8-motorer. Den nye 147 kW (200 PS; 197 hk) V8-motoren ble først montert på W109 i august 1969 som 300 SEL 3.5 og deretter til W108 i juli 1970 som 280 SE/SEL 3.5. 11309 eksemplarer av 280 SE 3.5 ble bygd mellom juli 1969 og september 1972

Selv om mange kritikere har beskrevet bilen som en “fintail uten fintails”, var bilen en fantastisk suksess. Hovedsakelig på grunn av sine enkle og firkantede former. Men W108 er mest kjent for sin pålitelighet og holdbarhet, og et bevis på utmerket tysk ingeniørkunst . Mange omtaler W108 og W109 som de siste virkelige S-klassene. Den ble etterfulgt av W116, men det får bli en historie til en annen gang.