Har du en fin klassiker du vil selge, eller drømmer om å finne en! Ta kontakt med oss. Vi har et stort kontaktnett i USA og Europa og tar gjerne hjem drømmebilen på bestilling.
Amphicar – en dårlig båt og heller ingen god bil!
Amphicar – hverken båt eller bil
Amphicar ble produsert i Tyskland og gjorde sin debut på Geneva Salon i 1959, da under navnet Eurocar. Produksjonen startet imidlertid i slutten av 1960, og bilen var da allerede omdøpt til Amphicar . Produksjonen varte bare i 3 år og ble avsluttet i 1963. Fra 1963-65 ble biler fremdeles produsert av deler og karosserier allerede produsert. Man hadde en forventning om å produsere 25000 Amphicar, men produksjonen stoppet på 3878 biler eller båter om man vil. Den siste ble bygget i 1965. Biler fikk imidlertid årsmodell etter året de var solgt, og det fantes et større usolgt lager. Derfor finnes derfor både 1967 og 1968 modeller. USA var det “store” markedet, men etter 1968 var det definitivt slutt grunnet nye miljø, utslipp og sikkerhetstandarder. Den gjenværende beholdningen av ubenyttede deler ble til slutt kjøpt av Hugh Gordon i Santa Fe Springs, California. De aller fleste Amphicars ble solgt i USA. Amphicar ble også solgt i Storbritannia fra 1964 og 99 høyrestyrte varianter ble konvertert fra venstre styring. Noen ble til og med brukt av Berlins politimyndigheter, og noen få ble utstyrt for redningsoperasjoner.
Amfibiekjøretøy var ingen nyhet!
Mange har prøvd seg med produksjon av amfibiekjøretøy, eller biler som kunne gå både til lands og til vanns. Den første var kanskje Oroktor Amphibolos, bygd allerede i 1805 i Philadelphia med hjul, skovler og dampmaskin. Andre forsøk var The Hydromotor som ble produsert mellom 1914 og 1917.
Andre Verdenskrig skapte imidlertid behov for amfibiekjøretøy og VW Schwimmwagen og Porsche 128 er kanskje de mest kjente. Produsert under krigen i hele 14265 eksemplarer. Mange har overlevd og er i dag ettertraktede klassikere, hvor prisene de siste årene har steget kraftig.
Hans Trippel
Hans Trippel bygde sitt første amfibiekjøretøy i 1932 og i 1934 introduserte han sin SG6, som hadde en fire sylindret motor fra Adler og firehjulstrekk på land og propelldrift i vann. Senere introduserte han en større versjon med en 2,5 liter Opel motor, og i 1937 en forhjulsdrevet versjon med 2 liter Adler motor.
Med et Tyskland som var i ferd med å starte andre verdenskrig, fikk Hans Tripple innpass i Hitlers utviklingsgruppe og overtok Bugatti fabrikken i Molsheim og startet byggingen av 20 amfibiekjøretøy i måneden. Disse var utrustet med en 2,5 liters Opel motor og hadde en topphastighet på 80 km/t på land. Senere versjoner fikk en bakmontert Tatra V-8 og firehjulstrekk og en skuddsikker versjon ble lansert i 1944.
Etter krigen prøvde Trippel seg med en helt normal bil, som ikke slo an. Men på Geneva utstillingen i 1959 introduserte han Eurocar, med en Austin A35 motor. Når bilen nådde produksjon 2 år senere, som Amphicar var denne utrustet med en bakmontert 1100 cm Triumph Harald motor. Bilen brukte Tripples prinsipper med styring med fronthjulene både på land og til vanns. Tripple hadde også fått finansene i orden gjennom Harald Quandt industri gruppe. Tripple ville montere rattet i midten, men Quandt Industrier fikk igjennom at rattet skulle sitte som i en vanlig bil.
Bilen kunne med 4 personer ombord kjøre 100 km/t på land og 25 km/t på vann.
I USA ble Amphicar solgt for litt over $3000,- med noen tilleggsvalg som radio og antenne, anker, marine sett og flytbare seter. Den bakmonterte Triumph Herald motoren på 43 hestekrefter drev bakhjulene på land og propellene i vann. En bryter på dashbordet skiftet mellom hjuldrift og propelldrift.
Et kort liv
Produksjonen av Amphicar opphørte etter bare 3 år, i 1963, som mange andre produkter som ikke akkurat er “mainstream”. Bilen hadde noen problemer blant annet med Triumph motoren og kjøling, men dette kunne nok vært fikset. Det som imidlertid tok livet av Amphicar var nye amerikanske sikkerhetslover og krav om utslipp. Man hadde også ambisjoner om et mye høyere salg, opp mot 25000 var tanken. Men salget stoppet på under 4000 eksemplarer og forhandlerne hadde mange usolgte. Man opererte på den tiden med årsmodell etter salgsår, det finnes derfor både 67 og 68 modeller av Amphicar. Det forteller noe om hvor tregt salget gikk og de siste ble solgt 5 år etter at produksjonen opphørte.
Ettertraktet i dag
I dag er Amphicar en ettertraktet klassiker og det finnes merkeklubber både i USA og i Europa. Årlig avholdet det treff med såkalte “swim-ins”, hvor man selvfølgelig tar Amphicar’ene ut i vann. Prisene er nok ikke lenger $3000,- for et flytbart eksemplar og du må nok i dag grave endel dypere i lommeboken for å skaffe deg et eksemplar.
Vi er usikre på om det finnes noen Amphicar i Norge, men det er noe som heter at det alltid finnes en. Så kanskje noen har en stående også her på berget.
Har du noe spennende til salgs ta gjerne kontakt med oss. Er du på utkikk etter en klassiker følg med på disse nettsidene, utvalget skifter stadig. Tar du turen innom oss finner du alltid et 20-talls klassikere utstilt.
