Fra nedkjørt bryggeribil til super restaurering!

Fra boken Veteran and Vintage Cars in Colors som omhandler bilsamlingen på Aalholm Slot. Baronen står og lener seg på bilen! Originalbildet som hang på Aalholm Slot har vi fått via bilentusiasten Ivar Engerud og hans kontakter.

Vår 1928 Stutz BB ble innkjøpt i 1995

Interessen for de litt eldre bilene hadde blitt tent gjennom mitt engasjement i Norsk Veteranvogn klubb hvor jeg var styremedlem i en årrekke og ansvarlig for Ekebergmarkedet fra midten av 80-tallet og innpå 90 tallet. Jeg hadde allerede en 1933 Buick serie 90 med norsk historie og hadde også anskaffet en 1912 modell McLaughlin Buick. Jeg var på den tiden svært aktiv i veteranbilmiljøet og deltok ofte eller arrangerte billøp. Hershey markedet ble besøkt hvert år og drømmen om en klassiker av fineste merke på høyde med det beste vi så der borte ble stadig sterkere. I 1995 bød så sjansen seg til å anskaffe et slikt objekt og denne 1928 Stutz BB 5 passenger Speedster ble innkjøp fra Danmark. Bilen ble solgt på Christie Auksjon på Aalholm Slot til en stor bilsamler i Danmark. Han var imidlertid mest interessert i Ford og bilen kom opp for salg igjen. Gjennom norgesvennen Viklit Graa Jørgensen fikk vi så tak i denne sjeldenheten.

Nedkjørt bryggeri bil fra Belgia

Så langt vi har klart å bringe på det rene ble denne bilen solgt ny som administrasjonsbil til et bryggeri i Belgia. Under krigen ble bilen bygget om til lastebil og gikk fortsatt for bryggeriet. Karosseriet fra torpedo og bakover ble fjernet ved ombyggingen til lastebil, men ble heldigvis tatt vare på og gjenforent med chassis etter krigen. Ved restaureringen kunne vi se at dørstokken bak torpedoen på et eller annet tidspunkt hadde blitt skåret av. Vi har belgiske forsikringsbevis for årene 1945-47 som vi fant under baksetet da vi begynte demontering. Bilen var da registrert på Madame Veuve Ooms-Sooghen i byen Diest i Belgia. Noe mer om denne Madamen har vi ikke klart å finne, ei heller om hun hadde tilknytning til nevnte bryggeri.

Dokumentasjon og brosjyrer om Stutz har vært samlet opp igjennom årene!

Aalholm Slot og Raben samlingen!

Baron J. O. Raben-Levetzau’s bilsamling på Aalholm Slot kom til ved en tilfeldighet. Noen bilentusiaster hadde gjort baronen oppmerksom på at det på en av hans eiendommer befant seg en gammel bil. En gammel bil hadde blitt satt til side på 1920 tallet og senere murt inne i en av baronens låver. I 1956 rev så baronen denne veggen sammen med noen bilentusister og bak denne sto ikke mindre enn en 1911 modell Rolls Royce. Nyheten om denne innmurte Rolls-Royce’en spredde seg raskt blant veteranentusiaster og bilblader verden over. Interessen for veteranbiler var tent hos baronen og han startet letingen etter spennende biler og åpnet bilsamlingen på Aalholm Slot i 1964. Samlingen inneholdt på det meste over 250 kjøretøy av den gedigne sorten, bl.a. Cadillac, Delahaye, Benz, Minerva, Mercedes Model K, Lancia, Bugatti, Mercedes Benz SSK, Hispano-Suiza, Horch, Bugatti og “vår” Stutz. Vi antar at Stutzen ble innkjøp på 60-tallet og gitt en kosmetisk “museums lakkering”. Kjørbar har den neppe vært i baronens eie, for det var et temmelig nedslitt eksemplar vi fikk hjem til Norge i 1995.

Bilen like etter import til Norge i 1995

The Safety Stutz

Stutz kom ut med en helt ny bil i 1926, og grunnleggeren Henry C. Stutz var ute av bilmerket. Ny direktør var den framsynte Fred Moskovics. Det nye chassiset hadde lavt tyngdepunkt og Lockhead firehjuls hydrauliske bremser. Linjene var klassiske og kundene hadde mange karosserier og farger å velge mellom. I 1928 boret man også opp motoren til 4,9 liter og 115 hester. Konstruksjonen var langt foran sin tid med overliggende kamaksel og dobbel tenning med 16 tennplugger. Bilen hadde allerede gjort det godt innen racing og vant bl.a AAA Stock Car Championship i 1926, Pikes Peak hvert år fra 1928 til 1936 og kom inn som nr 2 på Le Mans i 1928. Selv om bilen var blant de mest avanserte slet Stutz i konkurransen med bl.a. Cadillac og Packard. Produksjonen i 1928 stoppet på ca 2500 biler, samtidig som Cadillac solgte over 18000. 1929 ble ikke mye bedre, og da den første deprsjonsbølgen traff sent i 1929, var selskapet nærmest tappet for kapital. Mens konkurrentene Marmon, Cadillac, Packard og Pierce-Arrow tilbød sin kundemasse både 12 og 16 sylindrede motorer, modifiserte Stutz ingeniørene den trofaste rekkeåtteren. I tråd med de beste europeiske fabrikantene og rivalen Duesenberg, videreutviklet de motoren med doble overliggende kamaksler og fire ventiler pr. sylinder. Med “duel-valve” lanserte de modellbetegnelsen DV32. Salgstallene fortsatte imidlertid å falle og i 1932 var produksjonen nede i 310 biler. I 1934 var det så slutt for Stutz og personbil produksjonen ble nedlagt og man fortsatte i stede med produksjon av varebilen Pak-Age Car.

Fra restaureringen!

En omfattende restaurering kunne begynne!

Det ble tidlig klart for meg at skulle jeg gjennomføre en 100% restaurering etter USA normer måtte noen av Norges beste restauratører kontaktes og benyttes.
Jon S. Braaten og Minnesund Auto Service tok utfordringen, og en restaurering som skulle komme til å ta 10 år kunne påbegynnes. Bilen ble revet helt ned i molokyler og det var ikke den detalj som ikke skulle gjennomgås. Her skulle det restaureres til beste Braaten standard med hans sans for detaljer. Bilen var totalt nedkjørt mekanisk og den var også mangelfullt utstyrt og originaldeler manglet. Min del av restaureringen ble å finne korrekte deler. Det kan være som å lete etter “nåla i høystaken” for en slik sjelden bil. Deleleting ble også utfordrende, men også noe av det mest givende med en slik totalrestaurering. Jeg knyttet tidlig kontakt med den amerikanske Stutz-klubben og kom i kontakt med mange hyggelige og hjelpsomme medlemmer der. Den viktigste for meg ble en kar med navnet Earn Tooth fra Cleveland i Ohio. Han var en godt voksen mann på midten av 90 tallet og er dessverre ikke blant oss lenger. Earn hadde samlet på Stutz og Stutz deler fra krigens dager, og hadde en genuin interesse av at bilene kom tilbake på veien. Hans solgte ikke en eneste skrue hvis du ikke kunne bevise at du eide en Stutz. Jeg hadde min og ble invitert hjem til delelageret i Ohio. Et mektigere syn har jeg knapt noen gang sett. Her sto hele karosserier stablet i 3 høyder i reoler og smådeler var merket og lå i hyller på årgang. Mye av det jeg savnet til min fikk jeg kjøpt av Tooth, slik som korrekte hovedlykter, baklykter, dørhåndtak, instrumenter osv. Noe vi slet lenge med var forgasser. Stutz brukte i 1928 en potmetal forgasser med akselerasjonspumpe. Umulig å få tak i, men tilslutt fant vi en i New Zeeland. En annen ting jeg lette lenge etter var en lysbryter som sitter nederst på rattstammen. Fant tilslutt en NOS på Hershey, som selgeren ikke visste hva var til, og betalte 10 dollar. Det var nåla i høystaken og verdt hele USA reisen.

Ved restaurering av denne bilen var det mange som var involvert. All krom ble sendt til USA for forkromming, detaljer som eikefelger, svingbare frontlykter og stoneguard ble produsert og kjøpt inn fra American Arrow, Svekå Billakk på Minnesund sto for lakkering, Moren Buland sto for interiøret og kalesje, og Sarpsborg Motorverksted overhalte motoren.

Men dette prosjektet hadde aldri blitt gjennomført uten Jon S. Braaten og hans sans og tålmodighet rundt detaljer. Det er ikke få deler til denne bilen som Jon har produsert og laget etter original. Slike “småting” som gummipakninger har Jon produsert, da dette ikke er mulig å oppdrive.

Dette prosjektet hadde ikke vært mulig å gjennomføre økonomisk om ikke det hadde tatt 10 år. For dyrt ble dette, selv om jeg ikke har regnet på totalsummen. Har en ide i mitt hode, men det holder jeg for meg selv. Det gikk imidlertid med en 55 Corvette, en 65 Fuelly Corvette og en original 68 Shelby Mustang for å finansiere prosjektet. Om det i etterkant var det lureste er ikke sikkert, men jeg fikk gjennomført min store drøm om en klassiker av ypperste klasse.

Etter 10 års restaurering nærmer det seg bil igjen!

Premiesanker!

Etter at bilen ble ferdig i 2005 har den vært forsiktig brukt, men benyttet pent hvert eneste år. Den har også vært vist på en del utstillinger og vi viste den første gang på Bilsport messen på Elmia i Jønkøbing i 2006. Det gjorde den rent bord med beste førkrigsbil, juryens pris, samt utstillernes pris som vi verdsatte høyest. Senere har det blitt 1. premie på Halden Motorshow og 2 ganger på ACSN vårmønstring blant noen. Siste gang vi viste den fram var på Oslo Motorshow i 2017 hvor den fikk juryens pris for beste amcar.

Fra Elmia 2006 og Oslo Motorshow 2017

En tid for alt!

Etter 24 år i vår eie har vi bestemt oss for at vi vil vurdere å selge Stutz’en. La noen andre overta gleden ved å eie et slikt klenodium i topp restaurert stand. Vi håper å finne en kjøper i Norge, en som kanskje syntes det er mer spennende med en slik bil i garasjen enn en Picasso eller Munch på veggen. Bilen er et samtale emne overalt hvor den vises og vil gjøre seg godt i en hver bilsamling av litt kaliber. Vi har gått ut med en prisantydning som antyder internasjonalt marked, selv om vi mer enn en gang har blitt anbefalt å sende bilen til USA for å oppnå en enda høyere pris. Vår pris er imidlertid ikke “hugget i stein” og vi vil gjerne ha kontakt med seriøse spekulanter. Bilen står nå utstilt hos Classic Garage as i Son.